American Dream

Hei der,
ja, det blir nesten sånn lengre i mellom hver gang jeg skriver her, men jeg har funnet ut om jeg skal ha tid til alt annet, kan jeg liksom ikke helt prioritere bloggen. Får aldri skrevet så ofte som jeg skulle ønske, og kanskje jeg kommer til å angre på det når jeg glemmer de små tingene som skjedde her? Egentlig så tror jeg ikke det. Alt jeg har opplevd fram til nå er ett eller annet sted inni hodet mitt, eller hjertet. Jeg er så glad for at jeg gjorde dette(vet jeg har sagt det en million ganger før).

Livet mitt her i Ohio har vært fantastisk, jeg skal ikke lyve. Selv om det har vært noen nedturer, så blir de liksom ikke tenkt på så mye når jeg tenker tilbake på alt det fine jeg har opplevd.

Jeg kom hit, trodde jeg skulle være veldig sjenert og visste ikke helt hvordan alt skulle funke. Seinere skjønte jeg bare at jeg måtte tørre og leve litt - beste avgjørelsen i hele mitt liv. Jeg lærte hvordan det var å være en storesøster i dagliglivet, jeg lærte å ikke tenke så langt på forhånd og bare nyte livet, og jeg lærte også at jeg er meg, og at jeg ikke trenger å sette noen begrensninger for megselv og hvordan jeg skal være. Jeg skal bare være helt vanlig Camilla, som mamma alltid har sagt. Nå skjønner jeg det, så innmari godt også. Jeg har definitivt fått mer selvtillit, og dette året her har hjulpet meg ekstremt mye. Tror aldri jeg har vokst så mye på så kort tid før. Det gjør meg glad, faktisk lykkelig.

Jeg tror jeg faktisk har lært meg å leve.

I dag er jeg hjemme fra skolen for aller første gang. Jeg har skikkelig ille influensa og har ikke følt meg så ræva siden i fjor en gang. Kom hjem i går fra skolen og måtte sove litt i mens jeg ventet på at mom skulle komme hjem og vi skulle se på prom kjoler. "Camillaaa! are you ready to leave?" Jeg greide omsider å gå ned trappa og fortelle henne at "I think I just need to sleep, I feel horrible." Fikk til svar at "ja ja, ta medisin og gå og legg deg:)" Jeg er så glad i mom. Så endte opp med å sove til halv ti, spiste litt, og sov til ti over halv syv til morgenen i dag da mom lurte på om jeg skulle på skolen. Fikk beskjed om å bare slappe av i dag, litt deilig. For første gang fikk jeg liksom veldig lyst til å skrive blogg:)

Så sitter jeg her da, i senga mi, på det bitte lille lilla rommet mitt i 1508 Faircrest Street hvor veggene er fylt av bilder av både amerikanske og norske venner og familie, med et lilla teppe det står "Camilla 2008" på som jeg fikk av Grandma Hookway til jul. Ute er det sol, men det er fortsatt ganske kaldt, snø på bakken. Fuglene har begynt å synge igjen og om jeg hadde vært på skolen hadde jeg vært å vei ut av Mr. Forshey's Wealth Management klasse til lunchrommet. For en gangs skyld, er det helt stille i Hookway huset og alt jeg hører er megselv puste og lyden av fingrene mine som trykker ned tastene på tastaturet. Det eneste jeg kan føle nå, bortsett fra denne helvettes influensaen, er lykke. Jeg smiler inni meg, har det så bra akkurat nå.

Daglig er jeg inne på nedtellings sider hvor jeg sjekker hvor lenge jeg har vært borte hjemmefra, når jeg får se mamma og pappa, når jeg har graduation, når jeg skal til Hawaii, San Fransisco, Los Angeles, Las Vegas og Boston. Ikke minst når jeg får se familien min og bestevennene mine igjen. Jeg gleder meg sånn jeg, dere!

Om 37 dager sitter jeg på Honolulu. Om 89 dager ser jeg mamma og pappa igjen for første gang på 303 dager. Om ser 107 dager ser jeg beste bestevenninna mi som jeg ikke har sett på da 10 måneder og 18 dager. Selv om jeg gleder meg til alt det der, betyr ikke det at jeg vil hjem nå. Jeg vil være her litt til, og kommer absolutt til å nyte det. Tenk så mye jeg har opplevd, fått nye bestevenner, fikk en kjæreste som jeg fant ut senere at det var helt greit at det ble slutt med, blitt kjent med utrolig mange, lært hvordan det er å leve i en annen kultur, på et annet kontinent, hvor like og hvor forskjellige vi er.

73 dager igjen til prom. Det er den aller største dansen her, er jeg ganske sikker på. Det er juniorene(11. trinn) og seniorene(12.trinn) som går på denne dansen. Jeg har funnet den perfekte kjolen og alt som gjentsår er å kjøpe den. Daten min heter Anthony, og vi er kjempe gode venner:) Så vet du det også.

Før alt dette, starter track sessongen der jeg løper 400 meter rundt en bane kjempe fort. Begynte med treningen for en og en halv måned siden ca. og trives kjempe godt med det. Trening rett etter skolen tre ganger i uka, så jeg holder meg veldig opptatt:)

Ellers lærer jeg mine amerikanske venner mindre pene ord på norsk som "fitte" og "faen" osv. Veldig kult. Hahaha, vel det var ikke jeg som kom med forslaget, men jeg skulle ikke hindre dem i å lære seg norsk:)

På skolen går det bra, forresten. Har bare A's og B's, bedre enn forventet. Har dere noe spørsmål er det bare å spørre i kommentar feltet eller sende meg en mail, så skal jeg være litt flinkere til å svare fra nå av.

Sweet eyes I already miss you.

191 dager, 22 timer, 3 minutter siden jeg sa hade til mamma og pappa på Gardermoen:)

What do you call a cheese that is not yours?

Nacho Cheese!
pahahha.

Dette skrev jeg på mandag;

"Hvad hender? Her sitter jeg, da, paa skolen i US history og skriver blogg, siden resten av klassen har review for final exam som er denne uka. Grunnen til at jeg ikke sitter med de er at jeg har nemlig holdt en A i denne klassen i de foerste 18 ukene, saa jeg slipper final exam. Det er jo fint. Ikke saa veldig mye har skjedd siden sist jeg skrev. Den foerste uka i 2009 har alt passert og vel saa det! Naa sitter jeg bare aa venter paa at den brazilianske utvekslings studenten Renan(uttales: Hennah) skal komme fra choir klassen sin og ta bilder med meg paa mac'en. Han skal nemlig dra tilbake denne uken siden han har kommet inn paa et college der som han virkelig oensket aa komme inn paa, det er fint da. Paa skolen min er vi tre utvekslings studenter, saa naa er det snart bare meg og Wang Bo(Kina) igjen.
Paa fredag da jeg kom hjem fra skolen snakket jeg med Martin paa Skype for foerste gang, det var utrolig koselig! Jeg har savnet stemmen hans, faktisk. Seinere ringte Martine bestisa, noe jeg ble veldig glad for. Jeg har verdens beste venner. Den dagen begynte det aa snoe masse, og det stoppet liksom aldri. Defor ringte Caitlyn meg dagen etterpaa og spurte om jeg ville vaere med til Erika for aa ake, og det hadde jeg veldig lyst til. Som vanlig maatte jeg spoerre mom, og hun ville ikke at jeg skulle dra siden veiene er ganske "farlige naa". Jeg ble litt irritert, men gikk opp paa rommet mitt for aa slappe av og lese! Sovna av i et par timer foer det var klart for middag. Etter det ringte Cait og Erika meg for aa fortelle at de savnet meg og lurte paa om jeg ville komme over og sove der hvis Theresa(moren til Erika) kom og henta meg. Til slutt, etter mye om og men, fikk jeg lov. Vi hadde det utrolig morsomt med aking ute, og senere kakao og sjokoladeis da vi kom inn."

Haha, ja, denne uka har vært utrolig slitsom. På søndag fikk jeg ikke sove før langt på natt, noe som gjorde at jeg ble sliten på mandag, da det var om å gjøre å ha masse energi. Jeg skulle nemlig øve til algebra tentamen, sosiologi eksamen og engelsk tentamen. Alt på en dag. Først gikk jeg hjem den dagen og sov i et par timer, lurt tenkte jeg. Var alene hjemme hele kvelden og ventet på at Halley(Grant's kjæreste) skulle komme og hjelpe meg med matten. Satt med henne i ca. 2 og en halv time før jeg begynte å lese sosiologi. Ble utrolig sliten. Dagen etterpå var jeg veldig nervøs, men jeg tenker det gikk bra, selv om jeg glemte halvparten av notatene mine til sosiologi hjemme. Jeg fikk det som tilsvarer en 5'er i det norske karakter systemet i hvertfall. Litt skuff siden jeg hadde 6 i den klassen. Algebraen gikk helt fint, har ikke sjekka karakteren der ennå. Engelsken gikk flott. Det har snødd så mye her de siste dagene, det er helt utrolig. Har ennå ikke hatt noen "Snow Days", men det kommer nok. I dag hadde jeg eksamen i økonomi, og nå skal jeg ikke på skolen før tirsdag. Grunnen til dette er at jeg ikke har noen eksamen/tentamener i morgen, fredag er det planleggings dag og mandag er det Martin Luther King Day(les:fri). Det føles veldig bra, masse tid til å slappe av på.

Morgendagen skal bli brukt til å sove lenge, være med Hayley, dra en tur til legen for å sjekke fingeren, kanskje kjøpe kjole til homecoming(i hvertfall lete litt), kanskje ta med mom og Hayley ut på middag og dra for å se på en skrekkfilm på kino. Fredagen skal jeg være med noen venninner, tenker jeg.

Nå er det ikke så veldig lenge igjen til jeg drar til Hawaii. Vel, jeg drar 3. april, men det er jo litt snart i hvertfall. Det blir godt å se campbestis Malin igjen! Jeg er så glad i henne. Hva som skjer fremover er i hvertfall at neste uke begynner et nytt semester og jeg skal begynne i 3 nye klasser, gleder meg masse til psykologi med favoritt lærern. 31. januar er det klart for Winter Homecoming, noe tilsvarende Homecoming som var i høst. Blir gøy! Daten min er Erika, for gutter er dumme. Jeg satt nettopp og tenkte på hvor mye som skjer nå, og hva som skal skje de neste fem månedene. Jeg skal skikkelig nyte tida jeg har igjen her, for jeg har det virkelig supert til tross for at jeg savner alt der hjemme innimellom.

Jeg hadde mange nyttårsløfter for 2009, men det er ett som jeg har klart og holde og er ganske så stolt av. Jeg har nemlig ikke spist sjokolade eller godteri siden 2008. Det er ganske fantastisk. Litt stolt er det lov å være når man holder seg unna slike ting i mens man bor i godteri land. Og mamma, jeg spiser ikke peanut butter lenger, ta det med ro.

Avslutter denne bloggposten med et par bilder og meg og Renan som ble tatt den siste dagen vi så hverandre, i og med at han drar hjem til Brazil i morgen. Sånn går det når du slipper løs flinke og gærne utvekslings studenter alene uten lærer.

året totusenogåtte.

Januar.

Startet det nye året med Martine, og deretter Martin og Lotte, som var veldig koselig! Var ennå ikke helt ferdig med å sende inn alle papirene til EF og begynte å skjønne at det var nå det skjedde - jeg skulle til Amerika på ordentlig. Hadde allerede fått de to første Hepatitt B vaksine dosene i november og desember. Visste at det var riktig å dra.

Februar.

Ble omsider ferdig med å sende inn alle papirene til EF. Ventet i spenning på å få svar! Tok en haug av bilder, i og med at jeg hadde fått nytt kamera i desember som jeg fremdeles var forelska i. Martine var med på hyttetur for første gang med resten av familien min. Vi begynte å lage brownies klokka to på natta veldig ofte. Kom litt ofte for sent til skolen, særlig på onsdager, for det var så 'veldig glatt' på veien(les:Martine var litt treig). Var mye alene hjemme i helgene, så Martine og jeg spiste ofte kylling til middag på fredagene. Senere kom som oftest Patrik og vi kjøpte godteri på Shell. Dagene gikk med til å lese amerika blogger og tenke veldig, veldig mye på det kommende året. Jeg var utrolig spent.

Mars.

Fortsatt mye bildetaking. Hennie begynte å krabbe rundt i huset da hun var på besøk. Var fortsatt en del alene hjemme i helgene, men syntes ikke det gjorde så veldig mye. Var våken til seint på natt, og aller helst tidlig på morgenen - bare for å snakke med mennesker på andre sida av jorda og ta bilder av soloppgangen. Det begynte å bli mye varmere ute, vi trengte ikke lenger å ha på de store Bergans jakkene våre. Patrik, Martine og jeg var litt mindre sammen på fredagene, som var litt dumt. Begynte å like meg skikkelig i klassen min på videregående og var overrasket over at skoleåret "snart" var over. Første mandagen i Påskeferien var jeg hjemme med Martine som hadde sovet over. Det var etter vi hadde vært på Shell og kjøpt frokost at jeg følte for å kikke i postkassa, og der lå det en konvolutt fra EF. Jeg ble helt...jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det, herlighet, det var helt fantastisk, men sykt skummelt! Jeg sto nå med framtiden, bokstavelig talt, i hendene. Løp inn og reiv opp konvolutten der det stod veldig lite informasjon og at jeg nå hadde fått vertsfamilie i Ohio. Ringte mamma og trodde jeg skulle besvime og alt. Ved siden av meg stod ei bestevenninne som ikke klarte stoppe å le, nettopp fordi min kommende vertsmor kjørte skolebuss. Jeg visste ikke helt hva jeg syntes om hele Ohio-opplegget, føltes merkelig. Nå var det liksom på "ordentlig-ordentlig" at jeg skulle flytte. Hadde adresse og alt, til og med telefon nummer. Jeg husker den dagen så innmari godt, fortsatt.

April.

Flere EF konvolutter kom i posten, var like spent hver gang. Hadde ennå ikke hatt noe kontakt med vertsfamilien, for jeg var for pysete for å ringe. En vakker dag jeg begynte sent på skolen, imens mamma og pappa var i Spania på ferie, hadde jeg litt ekstra tid og sjekket e-mail inboxen. Det var det en hilsen fra vertsmor Lisa, og vertsfar Karl. Jeg var så ufattelig glad! Etter dette ble det sendt flere mailer i mellom oss. Ikke veldig mye skjedde den her måneden.

Mai.

Plutselig var mai her og tida begynte å gå veldig fort. 17.mai betydde mer for meg enn noen gang, sikkert fordi jeg snart skulle forlate kjære Norge og flytte til USA. Nasjonalisme, vet du. Hadde eksamen den siste uka, i engelsk. Som en avsluttning hadde jeg også mitt aller siste danseshow på Bakkenteigen 31. mai(trodde jeg i hvertfall, da).

Juni.

Det var straks sommerferie. Jeg ble bare mer spent og sikker hver dag på USA turen. Jeg visste at dette var det riktige. Mange turer innom diverse mennesker på skolen for å få papirer og så videre, litt mye stress på grunn av utsetting. Det verste var vel da jeg var litt seint ute med å booke time på den Amerikanske Ambassaden, for visum. Hele dagen var kvalmendes. Heldigvis, som den heldiggrisen jeg er, fikk jeg møte tid ei uke før avreise. Da sommerferien endelig begynte var det planer om Hove festival, men jeg ble i steden for hjemme med bestevenninner og andre venner for å nyte den siste tiden hjemme. Hadde eviglange prater med Martine på trappa i Apenesbakken på kveldene. Dette skulle vi klare. Følte også at jeg hadde kommet mye nærmere både foreldrene mine og særlig storebror Kristian det siste halvåret. Det er rart hvor mye en avgjørelse kan gjøre med de rundt deg. En av mine gode venner og klassekamerat, Anders, som jeg hadde blitt så utrolig godt kjent med det siste året, skulle om ikke lenge dra til Costa Rica for å bo der ett år. Hadde mange lange samtaler med han, også, om det vi skulle oppleve. Var også på en del "ha det bra"-fester, noe som var veldig koselig. Tror enda ikke at det hadde gått helt opp for meg hva jeg holdt på med. Jeg er virkelig sikker på at det siste halvåret før jeg dro hjemmefra lærte meg å sette mer pris på alle de små tingene, og jeg ble mer moden. Jeg var klar for dette.

Juli.

Anders dro omsider til Costa Rica, dagen etter jeg hadde grått veldig på goodbye-partyet hans. Dagene og nettene ble tilbragt i Jensebråten, der Martine var hjemme alene. Hun hadde bestemt seg for å være alene hjemme i steden for å dra til Tråkkin...nei, jeg mener Terråk, som hun vanligvis gjør hver sommer. Jentene var ofte samlet der. Vi lagde brownies midt på natta, plaga naboen hennes, lagde koselig middag, slappet av og sov lite. Ville liksom bruke mesteparten av den resterende tida med hverandre. Mamma og jeg begynte å skrive liste over hva jeg trengte å ha med meg, kjøpte koffert. Torsdag 17. juli var vi på den Amerikanske Ambassade og fikk visum. Der fikk jeg også min første camp-venn, Malin, som også var utrolig glad for at vi skulle reise sammen. Det var utrolig betryggende, og vi er den dag i dag gode venner! Shopping runde i Oslo med mamma og pappa, før vi senere dro hjem. Jeg skulle på Slottsfjellfestivalen og se på Kent, med Martine og Anniken. Jeg gledet meg sånn, men desverre ble jeg syk og ble hjemme i stedet for. Litt kjipt, men det kommer jo flere konserter og festivaler. Jeg begynte å bli nervøs, men en dag våknet jeg og sa; nå er jeg klar. Etter det hadde jeg bare en utrolig deilig følelse inni meg, jeg visste at jeg skulle klare dette, ingen tvil. Den siste uka kom, jeg ville egentlig bare dra. Begynte å legge fram litt klær, prøvde desperat å søke på nettby etter andre som skulle på samme camp som meg, fant et par, roet meg ned litt. Brukte mye tid med hele familien. Espen var jo hjemme fra Trondheim, også. Siste dagen/kvelden min hjemme var deilig og veldig spennende. Så spennende at jeg fikk litt panikk og måtte sove litt i mens mamma pakka for meg. Hva skulle jeg gjort uten deg, kjære mamman min?(herregud, ikke gråt nå da - for jeg vet du gjør det!) Dagen før hadde jeg sagt hade til Espen og Ida, og vært på koselig lunch med pappaen min på brygga i Tønsberg, det satte jeg stor pris på! Vi spise avskjedsmiddag i Borreveien, der storebror hadde på seg solbriller hele kvelden. Det ble trist, men klarte å holde tårene tilbake. Det var til jeg kom meg inn i bilen og så kjæreste lille Isakpusentiltantasi(haha) på 5 år løpe til bilen, gråtende. Da kom tårene, men det gikk fint. Det er lov å gråte vet du. Særlig når du vet at du ikke skal se familien din på 10 måneder, kanskje 11. Det var liksom ikke sånn trist-gråt, det var sånn; lykkelig-men-vemodig-gråt, om du skjønner? Kom hjem, pakka ferdig, fant ut at jeg måtte ha to kofferter i stedet for én, 45 minutter før jeg skulle dra. Martine, Iselin og Torjus kom til meg en tur. Vi satt bare å snakka, så husker jeg ikke helt hva som skjedde, men i neste sekund stod jeg og klemte bestevenninnesøstra mi og gråt som bare det. Mamma kom ned fra andre etasjen og lo imens hun sa; herregud, så trist det her er da. Vi lo og gråt om hverandre og jeg tror det er et øyeblikk jeg vil huske for resten av livet mitt. Det var spesielt. Vi var vant til å se hverandre hver dag, nesten, og nå skulle vi liksom ikke se hverandre på 11 måneder? Såklart var det vemodig. Vi måtte bare prøve å gjøre det litt mindre trist og vi sa endelig hade. Det føltes tomt. Mamma og jeg sto oppe på badet og snakka, imens jeg tørka tårer. Så hørte vi noe nede i stua, noen løp opp trappa og der kom Martine igjen, inn på badet og slang seg rundt halsen min. "Jeg måtte bare si hade en gang til! Vi var oppe i veien og jeg måtte bare.." Det er da du vet at den beste venninna i verden tilhører deg. Så kom det tiden for å si hade til rommet mitt, huset mitt og kjøre av gårde midt på natta, klokka var halv to, tror jeg. Mamma satt baki med meg, i bilen altså. Martin, bestevennen, ringte meg halv tre og samtalen endte med "okei, god tur da! og finn på noe tull, så du blir sendt hjem fort!" Som sagt, jeg har de beste vennene. Fikk omsider sovet litt på fanget til mammaen min for siste gang. Våknet da vi kjørte inn på Gardermoen. Det var sånn jeg hadde tenkt at det kom til å bli. Kom inn der alle utvekslingsstudentene skulle møtes, fant Malin og følte meg passe trygg. Mange spente ansikter og mye styr med billettene, men etter en stund var det tid for å si hade til både mamma og pappa. Til min store overraskelse gråt jeg ikke i det hele tatt! Nå var jeg voksen. Klarte ikke stoppe å smile, jeg var lykkelig. Turen til USA og campen kan dere lese mer om i innleggene fra juli.

August.

I begynnelsen var jeg fortsatt på campen, fikk utrolig mange venner og det var en opplevelse jeg vil ha med meg for resten av livet. Det var så fryktelig trist å dra derfra. Jeg var så spent da jeg kom til Akron-Canton flyplass og fikk se de jeg skulle bo med de neste 10 månedene. Følte meg hjemme med en gang, men var fryktelig utslitt. Lærte mye nytt. Hayley ble fort lillesøsteren jeg aldri fikk, vi ble gode venner nesten med en gang. Gikk i kirken for første gang, ble fasinert og skremt. Begynte på Amerikansk High School 21. August, etter å ha vært på omvisning dagen før. Jeg tror aldri jeg har vært så skremt i hele mitt liv. "Ikke gå deg bort, ikke gå deg bort, smil, snakk med folk!" Var tankene som surret i hodet mitt, men inntrykket av skolen var overvelmende og mye å ta inn på en gang. Heldigvis var det bare 2 dager på skolen og så hadde vi fri den første mandagen etter. Jeg trengte en liten pust i bakken.

September.

Begynte som sagt med Labor Day. Deretter var det skoler. Hver dag fant kidsa på skolen ut at jeg var Norsk og det var visst veldig spennende. "Har dere llamaer i Norge?", "Bor dere i hus?", "Vet du hva peanutbutter er?". Jeg trodde jeg skulle le meg i hjel et par ganger, men jeg var tålmodig og besvarte alle spørsmål, dumme som smarte. Fikk splitter ny timeplan som så slik ut;

1. period; Algebra 2 with Mr. Notz. 2.period; French 4 with Mrs. Buzinski. 3.period; Study hall. 4. period; Sociology with Mr. Casper. 5A; lunch. 5BC; US history with Mr. Williams. 6. period; Lifetime Sports(Gym) with Mrs. Thompson. 7.period; English 2 with Mrs. Sheffield. 8. period; Economics with Mr. Casper. Jeg var bekymret for å ikke få venner, men etter et forventet "hjemmelengsel-utbrudd" og prat med dad(Karl) fant jeg ut at jeg bare ikke skulle stresse med det, det kom til å komme naturlig. De neste ukene ble jeg kjent med flere, blant annet Mike, som senere skulle vise seg å være svært så sjarmerende. Han spurte om jeg ville være daten hans til Homecoming dansen som var en måned etter. Vi ble derfor veldig gode venner. Jeg ble mer interresert i å være på Football Game'ne hver fredag kveld. Det er skikkelig Amerikansk, og skikkelig hyggelig. Ubeskrivelig stemning. Jeg ble også kjent med Nick, Erika og Caitlyn denne måneden, og snakket mest med de. Her "hjemme" var det veldig "hverdag", noe som var deilig og litt rart, og vi hadde nok å gjøre. Hayley og jeg gikk fra å være bestevenner til søstre, som var helt greit egentlig. Gikk på homecomingkjole shopping med mom(Lisa) og hadde mye morro.

Oktober.

Hele uka før Homecoming var det spirit week. Det var forskjellige temaer hver dag og man skulle liksom kle seg ut osv. etter temaet for den dagen! Mandag var Michigan/Ohio State day, da man skulle ha på seg Michigan eller Ohio State football klær. Tirsdag var miss-match day, sier seg selv. Onsdag var hat day, self explanatory. Torsdag var neon day. Fredag var Wildcat/Red&Gray day. Alle kledde seg opp i skolens farger og vi hadde pep rally etter siste time for at hele skolen skulle bli "spirited". Jeg ble også sammen med Mike denne dagen, sånn til din informasjon. Homecoming var 4. oktober og jeg var så spent at jeg trodde jeg skulle dø. Sto opp tidlig, dusja og alt sammen, henta blomsterting på blomster butikken, spiste Taco Bell til lunsj med dad, og fiksa meg hele dagen rett og slett. Mike og jeg gikk ut med bestevennen hans Don, og hans kjæreste Katelyn. Vi spiste på en italiensk restaurant før vi deretter dro hjem til Don og snakket med foreldrene hans og Mike's mamma imens vi tok bilder og slappet av før vi dro til dansen. Hadde ikke fryktelige høye forventninger til dansen, men det var en fantastisk kveld. Hele oktober var rett og slett fantastisk. Skolen gikk fint og alt! Endelig følte jeg at jeg bodde her.

November.

Andre uka i november ble det slutt med Mike og meg, rett og slett fordi vi visste begge at det var for det beste, selv om det gjorde vondt. Prøvde å være venner, men vi fant ut at vi bare trengte en pause fra alt sammen. Jeg var ganske hjemmesyk hele måneden, klarte ikke å konsentrere meg like godt som før. Brakk forresten en finger i gymtimen da jeg spilte basket i første uka av november. Mye styr. Thanksgiving var det jeg trengte nå. Begynte forresten å være masse med Erika og Caitlyn som nå var mine nye USAbestiser. Jeg er så glad for at jeg har de! Thanksgiving var passe stort, mye mat og latskap. Fredagen, dagen etter, var det Black Friday. Sto opp klokka halv tre på natta for å dra på shopping med Heather(storesøster) og Halley(svigersøster). Det var crazy. På kvelden dro jeg på kino med Hayley og kjæresten hennes og noen venner av han. Så Wall-E for andre gang.

Desember.

Desember, desember, desember. Virkelig noe for seg selv. Julestemninga var jo allerede i butikkene i slutten av oktober, jeg gidder ikke å ljuge om det. Fikk veldig julestemning, men ikke mer enn normalt. Dette var den lengste måneden jeg har hatt her, tror jeg. Først og fremst var det bursdagen min 6. desember. Jeg fylte hele 17 år, det var spesielt og litt rart å være så langt hjemmefra. Dagen før tok Erika og Cait meg ut på bursdagsmiddag på Red Lobster(hvor Erika jobber), deretter dro vi hjem, fiksa oss litt(les:kledde oss ut som skolejenter) og dro på basketball kamp. Det er sånn at man har et "theme" og kler seg ut for hver kamp her. Sånn var det med footballen også, forresten. Etter dette dro vi hjem til Erika og sov der:) Jeg er så glad i familien hennes, har vært mye der de siste månedene - nesten som et "andre" hjem her i Ohio. Morgenen etter våknet vi, spiste litt frokost, før jeg ble kjørt hjem. Var hjemme alene mesteparten av dagen, fikk pakke i posten av Kjersti. Nydelig kjole og masse godteri og ting:) Ble veldig glad. På kvelden fikk jeg liten pakke av familien min her og ble overrasket med film fra mamma og pappa + ferdalaget's tur til nord-norge. Da spruta tårene greit, for å si det sånn. Til tross for alt, var det en fantastisk bursdag. Senere fikk jeg pakke i posten fra resten av familien, veldig koselig og jeg setter stor pris på det! Fikk omsider kjøpt alle julegavene jeg trengte å kjøpe, veldig kjekt at hele USA er åpent 24/7, spesiellt i juletidene, da man kan gå på shopping klokka 10 på kvelden. Lillejulaften hadde jeg "gift exchange/secret santa" med venninner, og sov over hos Erika. Kos, kos, kooos. Dagen etter hadde jeg min første terapi time for fingeren, siden den er fortsatt bøyd(bedre nå da). På Julaften(som ikke er så veldig stor her) var vi egentlig bare hjemme. Mom og jeg dro i kirka, vi var begge enige om at det var sjukt kjedelig. Etterpå dro vi til Nanna og Papaw's (les:mom's mammaogpappa) og fikk litt mat. Deretter bar det hjem for å gjøre alt klart til morgenen etter og legge seg til å sove. Klokka ni neste morgen(christmas day) kom Hayley inn på rommet mitt og hoppet i senga mi. Vi lå der helt til Heather kom hjem for å åpne gaver(10 minutter etterpå). Kom ned, var så utrolig koselig, og åpnet gaver et par timer. Fikk masse fint; Twilight sagaen, penger, snowglobe, smykker, klær, sjokolade fra norge - jeg fikk rett og slett utrolig mye mer enn hva jeg hadde forventet! Mom og dad lagde mat(les:mom lagde mat, dad gikk ut i garasjen og holdt på med noe, hahaha), så kom familen over og vi spiste julemiddag og åpnet flere gaver. Så gikk resten av juleferien med på å være hjemme, slappe av, sove ut, være med familien, dra til West Virginia en dag for å se på nærmest en landsby av julelys, spise, spise, spise, og ja..lese! Hayley og jeg var også en tur på kino for å se på Twilight(my latest obsession). Nyttårsaften er helt annereledes her, ikke noe fyrverkeri og pynte seg osv. Det er bare en helt vanlig kveld hvor familie kommer over, vi spiser(WOW, sa du SPISER? I USA?!?!) og spiller spill, til vi slutt samles og ser på "the ball drop" ved midnatt.

Jaja, det var ca. alt jeg hadde å si, bortifra at jeg har det ganske bra akkurat nå. Planene fremover er; Winter homecoming 31. Januar, Hayley's Sweet 16 28.mars, Hawaii 3. - 10. april med Malin + andre exchangestudents, og graduation 26. mai. :] Tenkte jeg skulle lage en film med bare masse bilder fra disse månedene i USA, så den kommer på her om et par dager tenker jeg. Vet at dette var en etterlengtet oppdatering!

xoxo

Miss American Dream since she was seventeen.

hahaha.

åttende november totusenogåtte

Okei, så denne blogg tingen har gått meg smålig på nervene de siste månedene. Vet at jeg ikke trenger å bry meg om det, men jeg vil så gjerne dele mitt år i USA med dere. Jeg har kommet fram til at jeg skal oppsummere hva som har skjedd hver måned til nå, så skal jeg begynne å skrive litt jevnligere - en gang i uka, om ikke fler. Rart å tenke på at jeg allerede har vært her i over 100 dager.

xoxo

Miss America