søndag 27. juli 2008

Fant dette i gaar. Er fra ca. en uke etter jeg kom til USA.

Iselin sier (22:35):
venter på at KIWI skal åpne lissom, og der sitter du i US and A og bare: mjaaa, stikker på starbucks og tar meg en frappuchino lissåååm
^herlig


Savner Iselin:)

the U, S and A.


Endelig fremme. Orket ikke å blogge i går p.g.a. MAJOR jet-lag. ca. 17 timer lang fly tur + venting + venting + venting + lite søvn + litt mer venting + laaang kø + varm buss. Fikk helt sånn merkelig følelse da vi kunne se land ifra fly. Amazing. Det er så utrolig fint på campus. Alle var trøtte i går. Det første vi gjorde var å spise(ofc, vi er i USA liksom), så tok vi oss en tur litt rundt her og sjekka campus og la oss. Bor på rom med en jente fra Østerrike, veldig veldig stille! Skjønner ikke at jeg har fått så mange venner på sååå kort tid, et døgn liksom. Alle her(vel nesten alle) er utrolig hyggelige og snille. Noen av dere vet kanskje at broren min(+familien) har laget en side som liksom er "vår" som man kan legge igjen hilsen og skrive på imens jeg er i USA. http://www.mangobanan.com/ sånn..hvis du vil titte innom. I natt rulla jeg rett og slett ned bare fra senga. Måtte stå opp litt tidlig, frokost fra 7-8. DE HAR KAKE OG DONUTS TIL FROKOST HER ALTSÅ. omg liksom. Dro ut av campus og til nærmeste Starbucks, yeah. Så var det volleyball tid, ble litt lei så jeg tok en liten run istedenfor. Deretter var det scavenger hunt som innebar løping i en time sånn at du blir veldig svett og finne ca. 20 ting. Alt fra røde capser til uåpnet ny tannbørste. Nå må jeg gå forrrr vi skal se på film om ikke så lenge. K BAI.

fredag 25. juli 2008

You've got me paralyzed.

Drar om 5 timer eller noe. Drar hjemme fra om 1 og 10 minutter. Herlighet dette er bare helt sjukt. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer nå egentlig, får bare skrive blogg om den siste uka når jeg får tid. Jeg er bare helt..jeg vet ikke akkurat nå. Jeg er egentlig bare superlykkelig. Ehm. Har sagt hade til noen i dag, og Martine og jeg gråt i en time eller noe.. eller vi gråt og lo. Det er så mange følelser nå, jeg får ikke satt ord på det. Dette innlegget blir bare surr, men jeg lover jeg kommer sterkt tilbake. Jeg gleder meg så uendelig mye, dette har jeg ventet på helt siden oktober 2007. Jeg er bare så lykkelig i skrivende stund at dette er helt..ubeskrivelig. Du aner virkelig ikke. Nå begynner det på alvor. Blogges senere, nå må jeg prøve å slappe av litt. Pakke det som er igjen(i og med at jeg begynte å pakke i går). Fikk litt panic attack tidligere i dag, så måtte sove litt og mamma pakka resten ca. Måtte ta en liten chill pill. Herregud. Nå må jeg forte meg, hade bra!


Paramore-Stuck on you.

onsdag 16. juli 2008

Klar.

Ja, jeg tror jeg er klar. Inni hodet mitt, selvsagt ikke utenfor i og med at jeg ikke har begynt å pakke ennå og det er fremdeles en del ting igjen. Som i morgen for eksempel, da skal jeg til Oslo og skaffe visum. Hørt at det er helt forjævlig, men det funker. Må på en liten shopping tur også, så det er vel i grunnen litt lurt at jeg begynner å legge frem klær og se hva jeg mangler.

Siden sist har jeg fått VISA kort, og det er jo flott. Nå skal jeg snart gå ned og lage frokost for så å gjøre alle visum papirene ferdig.

Skriver mer i morgen eller på fredag. Har mye å gjøre nå.

Kan jo fortelle litt om da Anders dro til Costa Rica. Vi hadde avskjeds fest på torsdag, noe som ble litt i tristeste laget for min del. Anniken og jeg valgte da å møte Anders på fredag også, bare for å få sagt ordentlig hade. Det var koselig. Han dro til Costa Rica natt til Lørdag og etter det jeg har hørt har han det utrolig bra der nede. Det gjør meg skikkelig glad. Jeg kommer til å savne han noe fryktelig, men vi sees jo igjen neste år. Jeg har vært mye med Anniken i det siste, hun er bestevenninna mi nå. Det er så kos. Martine har vært en uke på Tråkkin..nei, Terråk som ligger ett eller annet sted i nord. Saken er at hun kommer hjem i dag. I morgen skal Anniken, Martine og jeg på Slottsfjellfestivalen for å se på fantastiske Kent spille halv ti. Åh, lykke. Det blir så bra. Jeg har blitt så veldig glad i jentene mine. Martine, Annniken, Iselin og Marte er noe av det beste som finnes. Måtte forresten si hade til Martin på mandag, gikk helt greit. Litt rart at jeg allerede savner han en del.

Aaron Rogers - Scissorhands