American Dream

Hei der,
ja, det blir nesten sånn lengre i mellom hver gang jeg skriver her, men jeg har funnet ut om jeg skal ha tid til alt annet, kan jeg liksom ikke helt prioritere bloggen. Får aldri skrevet så ofte som jeg skulle ønske, og kanskje jeg kommer til å angre på det når jeg glemmer de små tingene som skjedde her? Egentlig så tror jeg ikke det. Alt jeg har opplevd fram til nå er ett eller annet sted inni hodet mitt, eller hjertet. Jeg er så glad for at jeg gjorde dette(vet jeg har sagt det en million ganger før).

Livet mitt her i Ohio har vært fantastisk, jeg skal ikke lyve. Selv om det har vært noen nedturer, så blir de liksom ikke tenkt på så mye når jeg tenker tilbake på alt det fine jeg har opplevd.

Jeg kom hit, trodde jeg skulle være veldig sjenert og visste ikke helt hvordan alt skulle funke. Seinere skjønte jeg bare at jeg måtte tørre og leve litt - beste avgjørelsen i hele mitt liv. Jeg lærte hvordan det var å være en storesøster i dagliglivet, jeg lærte å ikke tenke så langt på forhånd og bare nyte livet, og jeg lærte også at jeg er meg, og at jeg ikke trenger å sette noen begrensninger for megselv og hvordan jeg skal være. Jeg skal bare være helt vanlig Camilla, som mamma alltid har sagt. Nå skjønner jeg det, så innmari godt også. Jeg har definitivt fått mer selvtillit, og dette året her har hjulpet meg ekstremt mye. Tror aldri jeg har vokst så mye på så kort tid før. Det gjør meg glad, faktisk lykkelig.

Jeg tror jeg faktisk har lært meg å leve.

I dag er jeg hjemme fra skolen for aller første gang. Jeg har skikkelig ille influensa og har ikke følt meg så ræva siden i fjor en gang. Kom hjem i går fra skolen og måtte sove litt i mens jeg ventet på at mom skulle komme hjem og vi skulle se på prom kjoler. "Camillaaa! are you ready to leave?" Jeg greide omsider å gå ned trappa og fortelle henne at "I think I just need to sleep, I feel horrible." Fikk til svar at "ja ja, ta medisin og gå og legg deg:)" Jeg er så glad i mom. Så endte opp med å sove til halv ti, spiste litt, og sov til ti over halv syv til morgenen i dag da mom lurte på om jeg skulle på skolen. Fikk beskjed om å bare slappe av i dag, litt deilig. For første gang fikk jeg liksom veldig lyst til å skrive blogg:)

Så sitter jeg her da, i senga mi, på det bitte lille lilla rommet mitt i 1508 Faircrest Street hvor veggene er fylt av bilder av både amerikanske og norske venner og familie, med et lilla teppe det står "Camilla 2008" på som jeg fikk av Grandma Hookway til jul. Ute er det sol, men det er fortsatt ganske kaldt, snø på bakken. Fuglene har begynt å synge igjen og om jeg hadde vært på skolen hadde jeg vært å vei ut av Mr. Forshey's Wealth Management klasse til lunchrommet. For en gangs skyld, er det helt stille i Hookway huset og alt jeg hører er megselv puste og lyden av fingrene mine som trykker ned tastene på tastaturet. Det eneste jeg kan føle nå, bortsett fra denne helvettes influensaen, er lykke. Jeg smiler inni meg, har det så bra akkurat nå.

Daglig er jeg inne på nedtellings sider hvor jeg sjekker hvor lenge jeg har vært borte hjemmefra, når jeg får se mamma og pappa, når jeg har graduation, når jeg skal til Hawaii, San Fransisco, Los Angeles, Las Vegas og Boston. Ikke minst når jeg får se familien min og bestevennene mine igjen. Jeg gleder meg sånn jeg, dere!

Om 37 dager sitter jeg på Honolulu. Om 89 dager ser jeg mamma og pappa igjen for første gang på 303 dager. Om ser 107 dager ser jeg beste bestevenninna mi som jeg ikke har sett på da 10 måneder og 18 dager. Selv om jeg gleder meg til alt det der, betyr ikke det at jeg vil hjem nå. Jeg vil være her litt til, og kommer absolutt til å nyte det. Tenk så mye jeg har opplevd, fått nye bestevenner, fikk en kjæreste som jeg fant ut senere at det var helt greit at det ble slutt med, blitt kjent med utrolig mange, lært hvordan det er å leve i en annen kultur, på et annet kontinent, hvor like og hvor forskjellige vi er.

73 dager igjen til prom. Det er den aller største dansen her, er jeg ganske sikker på. Det er juniorene(11. trinn) og seniorene(12.trinn) som går på denne dansen. Jeg har funnet den perfekte kjolen og alt som gjentsår er å kjøpe den. Daten min heter Anthony, og vi er kjempe gode venner:) Så vet du det også.

Før alt dette, starter track sessongen der jeg løper 400 meter rundt en bane kjempe fort. Begynte med treningen for en og en halv måned siden ca. og trives kjempe godt med det. Trening rett etter skolen tre ganger i uka, så jeg holder meg veldig opptatt:)

Ellers lærer jeg mine amerikanske venner mindre pene ord på norsk som "fitte" og "faen" osv. Veldig kult. Hahaha, vel det var ikke jeg som kom med forslaget, men jeg skulle ikke hindre dem i å lære seg norsk:)

På skolen går det bra, forresten. Har bare A's og B's, bedre enn forventet. Har dere noe spørsmål er det bare å spørre i kommentar feltet eller sende meg en mail, så skal jeg være litt flinkere til å svare fra nå av.

Sweet eyes I already miss you.

191 dager, 22 timer, 3 minutter siden jeg sa hade til mamma og pappa på Gardermoen:)